Svindel på sosiale medier
Svindlere forsøker i økende grad å både stjele identiteten og pengene dine. Her finner du eksempler på ulike typer svindel i sosiale medier, og gode tips til selvforsvar.
Svindlere forsøker i økende grad å både stjele identiteten og pengene dine. Her finner du eksempler på ulike typer svindel i sosiale medier, og gode tips til selvforsvar.
I et stadig mer digitalt samfunn er det viktig å være oppmerksom på hvem du kommuniserer med, hva du deler og hva du gir fra deg av informasjon. Svindlere forsøker i økende grad å stjele både identiteten og pengene dine.
Du har kanskje sett tilbud om investeringer som lover eventyrlig profitt og lav risiko?
Annonser med kjendiser som sier de har tjent store penger og som anbefaler deg å slå til med det samme du også? Det er lett å la seg friste av raske penger, men slike tilbud som høres ut til å være for gode ut til å være sanne, er som oftest svindel.
Et godt selvforsvar mot å bli lurt av investeringssvindel er å være kritisk og undersøke alle tilbud om investeringer svært nøye. Vær på vakt hver gang en ukjent person tar kontakt med deg om investeringer – enten det er på sosiale medier, datingsider, e-post eller telefon. Godkjenn aldri betalinger eller pålogginger i digitalbanken du ikke har startet selv, eller ikke vet hva er.
Her kan du lese mer om Investeringssvindel
Denne svindelformen har skapt store vansker for mange norske kvinner og menn. Svindelen starter ofte med en tilsynelatende uskyldig henvendelse eller venneforespørsel fra en person med en interessant bakgrunn. Over tid bygges det opp stor tillit gjennom følelsesmessig involvering og romantikk. Så oppstår det gjerne uforutsette hendelser der svindleren ber om penger for å løse et problem. Deretter oppleves stadig nye problemer som krever penger, og resultatet er at offeret blir tappet for oppsparte midler og i verste fall tar opp lån for å hjelpe «kjæresten» ut av knipen.
Et godt selvforsvar mot å bli lurt av kjærlighetssvindlere er å ikke la forelskelsen stå i veien for fornuften. Vær forsiktig med å dele informasjon om deg selv på internett og i sosiale medier, og vær på vakt hver gang en ukjent person tar kontakt med deg – enten det er på sosiale medier, datingsider, e-post eller telefon. Si nei når noen spør deg om å overføre penger, og ikke betal penger til folk eller bedrifter du ikke kjenner eller vet hva er.
Her kan du lese mer om Kjærlighetssvindel
Visste du at opptil 70% av alle nye nettbutikker er falske, og er laget for å svindle deg?
Ifølge en undersøkelse fra svenske Klarna kan rundt 300 000 nordmenn ha blitt lurt av en falsk nettbutikk i løpet av det siste året. «Verstingene» innen falske nettbutikker utgir seg for å selge kjente merkevarer innen klær, joggesko og møbler, og de kriminelle har tatt i bruk kunstig intelligens for å gjøre både språk og design langt bedre enn tidligere. Dermed er det vanskeligere enn noen gang å avgjøre om en nettbutikk er falsk eller ei.
Et godt selvforsvar mot å bli lurt av falske nettbutikker være kritisk og ikke ta alt for god fisk når du skal du handle på nett. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det ofte nettopp det. Bruk et kredittkort når du handler for å hindre at uvedkommende får tilgang til din brukskonto og tapper den for penger. Og skal du gjennomføre et kjøp hos en nettbutikk du ikke har handlet hos før, bør du ta deg god tid til å sjekke om siden er ekte.
Her kan du lese mer om Falske nettbutikker
Ofrene for denne svindelmetoden kontaktes for eksempel på sosiale medier og manipuleres til å fungere som pengemuldyr. Et typisk eksempel er at noen ber dem opprette en konto der de mottar en stor sum penger. Deres oppgave er å overføre pengene videre til en annen konto, mot at de selv får beholde en liten andel. På denne måten hjelper de til med å hvitvaske fortjeneste fra organiserte kriminelle.
Det som ser ut som lettjente penger kan ende med bøter eller fengsel for den som lar seg friste, mens de kriminelle går fri. Et godt selvforsvar er å alltid holde de personlige bankopplysningene dine for deg selv, og aldri overføre penger for andre – uansett sum.
Her kan du lese mer om Pengemuldyr
Denne svindelformen begynner gjerne med at du blir kontaktet av noen du kjenner på for eksempel e-post, Facebook eller Messenger. Vennen din er tilsynelatende i trøbbel, og må låne penger for å komme seg ut av knipen. Pengene må nesten alltid overføres så fort som mulig.
Her har svindleren mest sannsynlig tatt kontroll over mobilen eller profilen til vennen din, og bruker den til å svindle omgangskretsen til den egentlige eieren. Om du mottar merkelige meldinger fra venner eller familie i trøbbel er det godt selvforsvar å ringe tilbake og sjekke at dette faktisk stemmer. Ikke overfør penger uten å ha snakket med vennen din personlig.
En svindeltype som virkelig har tatt av i popularitet de siste årene kalles «sextortion scam» på engelsk. Metoden kjennetegnes ved at svindleren påstår at han har fått tilgang til offerets webkamera, og har filmet at vedkommende har sett på pornografi.
Svindleren oppgir som en regel en Bitcoin-adresse offeret kan betale til, og hvis man betaler så vil filmen slettes. Hvis ikke vil filmen sendes til alle offerets e-postkontakter. I realiteten har svindleren aldri hatt tilgang til webkameraet eller datalogger, og det finnes ingen slike filmer. Et godt selvforsvar er å unnlate å svare på slike meldinger, og bare slette dem.
Kontokapring er en form for ID-tyveri hvor de kriminelle tar kontroll over offerets brukerkontoer, for eksempel på e-post eller sosiale medier. De kriminelle utnytter tilliten mellom ofrene og deres venner og slik øker sjansen for å lykkes med å svindle enda flere mennesker.
Denne svindelmåten kan gjøres på flere måter, men en vanlig fremgangsmåte er at du blir kontaktet av en venn på Messenger, som ber deg delta i en konkurranse. For å delta i konkurransen får du beskjed om at du vil motta en kode på SMS, som du så skal sende til vennen din. I realiteten er det ikke din venn som kontakter deg, men en svindler som har tatt kontroll over din venns konto. Koden du mottar er egentlig en engangskode til kontoen din, som svindleren har etterspurt via "Glemt passord"-funksjonen på Facebook. På denne måten kan svindleren ta kontroll over Facebook-kontoen din.
Mottar du merkelige meldinger fra venner og familie, er det godt selvforsvar å ringe og sjekke om dette faktisk stemmer. Aldri oppgi koder eller passord, uansett hvem som ber om det. Bruk alltid totrinnsbekreftelse for å gjøre kontoene dine sikrere.
Her kan du lese om flere metoder svindlerne bruker for å lure oss nordmenn, og få gode tips til selvforsvar så du ikke blir deres neste offer: