Investeringssvindel

Det er lett å la seg friste når man ser tilbud om investeringer som lover eventyrlig profitt og lav risiko. Et godt selvforsvar mot å bli lurt er å være kritisk og undersøke alle tilbud om investeringer svært nøye.

Du har kanskje sett tilbud om investeringer som lover eventyrlig profitt og lav risiko? Annonser med norske kjendiser som sier de har tjent store penger og anbefaler deg å slå til med det samme du også? Det er lett å la seg friste, men stort sett er det for godt til å være sant.

Slik lokker svindlerne deg

«Skyhøy avkastning til lav risiko». «En dobling av inntekten på bare to måneder». I dag er investeringssvindel blant de vanligste metodene for svindel. Her får svindlerne deg til å overføre pengene selv – gjennom å investere i alt fra krypto til aksjer og eiendom. Og mens du føler deg smart og unik som har kommet over en ny forretningsidé – med et stort potensial som garantert vil gi avkastning – sitter det drevne og utspekulerte svindlere bak tastaturet og gjør alt de kan for å manipulere deg om igjen og om igjen.

Menn mest utsatt

Det kan selvfølgelig virke fristende med lovnader om vanvittig profitt. Så når slike annonser dukker opp på nettsider og i sosiale medier, er veien til nettbanken kort – spesielt om du er en mann i slutten av 50-årene. Nesten alle ofrene i investeringssvindel er nemlig menn, og gjennomsnittsalderen er 58 år.

Ofrene får gjerne tilbud om å investere gjennom sosiale medier eller falske artikler, eller de «matcher» med søte, falske profiler i dating-apper. Derfra går ferden inn på lovende nettsider med kurser og grafer som bare peker oppover. Disse sidene virker autentiske, fordi de har innlogging til en egen konto. I tillegg kan du lese anbefalinger fra andre som sier de har gjort stor suksess med investeringer på denne plattformen. Slik får svindlerne den falske nettsiden til å virke så troverdig som mulig.

Utnytter kjendiser

Typisk for de falske nettsidene og annonsene, er kjente personer som fronter tilbudene. Erna Solberg, Olav Thon og Petter Stordalen er bare noen av eksemplene som har blitt misbrukt, og ofte er navn og bilder redigert inn i falske artikler. Det kan for eksempel være en sak om at Jens Stoltenberg har vært på et talkshow og fortalt om hvordan han har blitt rik på investeringer i krypto.

Et godt selvforsvar mot denne typen påstander er å undersøke dem ved å søke på nett, og se om noen troverdige kilder kan verifisere dem.

Manipulerer deg til å overføre penger

Svindlerne lokker deg ofte med fraser som «En mulighet du ikke vil gå glipp av», eller «Et tilbud som går ut om 24 timer». Ord og uttrykk som spiller på hastverk, og på følelsene dine. De trykker på knappene som får deg til å føle deg smart og handlekraftig. Du tror at du dobler inntektene dine på to-tre måneder, men i realiteten blir du kraftig manipulert.

Med en gang du har lagt igjen kontaktinformasjonen din, tar svindlerne kontakt. Enten på e-post eller telefon. Ofte brukes krypterte meldings-apper, hvor de enkelt kan skjule spor etter seg når svindelen er ferdig. Dette et faretegn og et varsel på at motparten ikke er en seriøs aktør. Et godt selvforsvar mot dette er å ikke tillate bruk av tjenester som WhatsApp, Telegram, Discord eller andre utenlandske meldingstjenester i kontakt med noen som vil ha deg til å investere.

Svindelen begynner i det små

Som regel snakker svindlerne som ringer eller melder med deg på engelsk. De kaller seg rådgivere, meglere eller tradere. Kanskje sier de at de jobber på vegne av et selskap som driver med kryptovaluta, blokkjede eller avansert valutaspekulasjon.

Til å begynne med ber de om små testbeløp med penger. Gjennom falske «børs-sider» og kursoversikter, får de deg til å tro at investeringene umiddelbart øker i verdi. Slik lurer de deg til å sette inn stadig mer på kontoene deres.

Svindler deg igjen og igjen

Dersom du oppdager at du har blitt svindlet og tror du har klart å sette en stopper for det, skal du likevel være på vakt. Svindlerne prøver seg nemlig gjerne på nytt, denne gangen fordekt som selskaper som tilbyr deg å «redde pengene» fra forrige svindel. De kan misbruke reelle navn, som for eksempel Crypto.com eller Blokchain.com. I realiteten er disse «hjelperne» akkurat de samme som stod bak investeringssvindelen.

Lær deg selvforsvar 

  • Vær kritisk og bruk sunn fornuft! Er tilbudet nesten for godt til å være sant? Da er det mest sannsynlig det.
  • Ikke godkjenn betalinger eller pålogginger i digitalbanken du ikke har startet selv, eller ikke vet hva er.
  • Gi aldri fra deg kontoinformasjon, BankID-koder, bekreftelser i engangskodeapp, passord eller kopi av legitimasjon.
  • Aldri tillat fjernstyring av PC/nettbrett i programmer som AnyDesk eller TeamViewer.
  • Ikke betal «krav» fra «investeringsrådgiverne», som skatt, forsikring eller gebyrer.
  • Gjør grundig research om du får et tilbud – undersøk hvem som står bak og les gjennom betingelsene for tilbudet. Bruk Finanstilsynets database for markedsadvarsler, og søk opp selskapet du har fått et tilbud fra. Om du finner selskapet her, må du bryte all kontakt med svindler.
  • Vær på vakt hver gang en ukjent person tar kontakt med deg om investeringer – enten det er på sosiale medier, datingsider, e-post eller telefon.

Lær deg mer selvforsvar

Her kan du lese om flere metoder svindlerne bruker for å lure oss nordmenn, og få gode tips til selvforsvar så du ikke blir deres neste offer: