Ifølge en undersøkelse fra svenske Klarna kan rundt 300 000 nordmenn ha blitt lurt av en falsk nettbutikk i løpet av det siste året. «Verstingene» innen falske nettbutikker utgir seg for å selge klær, joggesko og møbler, og de kriminelle tar i bruk alle midler for å gjøre både språk og design langt bedre enn tidligere.
7 av 10 forsøkt lurt
Så mange som 7 av 10 nordmenn oppgir at de har blitt forsøkt svindlet på nettet. Gjennom svært troverdig annonsering på sosiale medier lures mange til å gi ifra seg både penger og personopplysninger. Svindlerne har blitt gode på grafisk design og estetikk og bruker ofte “Instagram-vennlige” bilder for å annonsere for blant annet kjente smykke- eller klesmerker, og de lager falske popup-nettbutikker. Ofte har de også falske «brukeromtaler» som roser produktene.
Selvforsvar mot falske nettbutikker
Å være kritisk og ikke ta alt for god fisk når du skal du handle på nett er et godt selvforsvar mot svindlere som oppretter falske nettbutikker. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det ofte nettopp det. Bruk et kredittkort når du handler for å hindre at uvedkommende får tilgang til din brukskonto og tapper den for penger. Og skal du gjennomføre et kjøp hos en nettbutikk du ikke har handlet hos før, bør du ta deg god tid til å sjekke om siden er ekte. Det kan du gjøre på flere vis:
- Søk etter omtaler på produktet
Det bør helst være flere omtaler over et lengre tidsspenn på flere plattformer. Sjekk gjerne online-forum, sosiale medier og Google-søk for å finne andres tilbakemeldinger av bedriften eller varen.
- Les nettadressen nøye
Se etter skrivefeil og gjerne google selve nettadressen for å se om det er den samme som dukker opp som offisiell nettside. Navn på nettsider som guccisalg.com eller superbilligeraybans.com er navn på typiske falske nettsider som du bør styre unna.
- Undersøk hvor lenge domenet har eksistert
Falske pop-up nettbutikker dukker opp like raskt som de forsvinner. For å avdekke om nettbutikken er legitim, bør du undersøke hvor lenge den har vært i drift. Bruk for eksempel Whois domenesjekk for å sjekke hvor lenge domenet har eksistert.
- Vær obs på hengelås
Før har et lukket hengelås-ikon i adressefeltet, sammen med at nettadressen starter på https, vært tydelige sikkerhetstegn for en side. I dag er situasjonen en annen. 70 % av falske nettsider tar høyde for dette, så du kan ikke lenger ta disse tegnene som noen garanti.
- Gode priser, dårlig språk
Falske nettbutikker oppgir ofte at de selger få, men kjente merkevarer til sterkt rabatterte priser. Og selv om språk og oversettelser stadig blir bedre, så kan dårlig norsk og design på nettsiden ofte være tegn på at noe er muffens. Unngå å betale på forskudd hvis du handler fra en nettbutikk du ikke har handlet fra før. Hvis du likevel velger å handle, bruk kredittkort fremfor bankkort.
- Ikke gå direkte inn på nettbutikk via sosiale medier
Selv om det er en butikk eller et produkt du kjenner fra før, bør du ikke gå direkte inn i butikken fra sosiale medier. Selve nettsiden kan være falsk men vil utnytte butikkens eller produktets popularitet eller status. Gå heller inn i nettbutikken ved å søke den opp, og se om samme tilbud dukker opp der.
Slik blir du lurt
Det er flere måter du kan bli lurt på når du handler på nett. Den vanligste er at nettsiden tar betalt for en vare eller tjeneste som du aldri mottar, eller at du mottar noe annet enn det du har bestilt.
Det finnes også eksempler på at kunden blir belastet i en annen valuta enn det som er oppgitt, for eksempel euro i stedet for norske kroner, eller at det opprettes et abonnement i kundens navn som trekkes hver måned – uten at de er klar over det selv.
En annen metode er at kort- og BankID-opplysningene blir stjålet idet de plottes inn på den falske nettsiden. Svindlerne kan bruke disse opplysningene til å misbruke kortet ditt på nett, logge seg inn i nettbanken ved hjelp av BankID-informasjon eller selge opplysningene videre.
Kontakt banken og få kortet sperret
Mistenker du at du er utsatt for svindel, må du kontakte banken din og få kortet sperret så fort som mulig. Husk at du kan sperre kortet ditt selv i mange mobilbanker.
Har BankID-informasjonen din er kommet på avveie, må du kontakte kundeservice i banken for å få sperret BankIDen. Du bør også anmelde forholdet til politiet.
Kan fremme krav
Det europeiske nettverket av forbrukerkontorer, Forbruker Europa, opplyser at du kan fremme krav til banken din om erstatning dersom selger ikke ivaretar forpliktelsene sine. Du kan lese mer om dette på deres nettsider.